N B249

Áletrun

§A᛫ᛋᛆᛁᚾᛏ᛫ᛂᚱ᛫ᚦᛆᛏ᛫ᛂᚱ᛫ᛋᚢᛆᛁᚾ᛫ᚠᛆᚾ᛫ᛑᚤᚾᛏᛆ᛫ᛋᛁᛚᚠᚱᛒᛂᚱᚼ᛫ᛁ᛫ᛘᚮᛚ᛫ᛑᚢᛆᚱᚵᛆ᛫ᚦᛆᛏ᛫ᛋᛆᚵᚼᛁᚱ᛫ᚼᛆᚱ᛫ᛘᛂᚦ᛫ᚼᛆᚱᚱᛆ᛫ᚼᛆᛁᚦᛘᛁᛚᛚᛌ᛫ᛁ᛫ᚵᛁᚮᚠ᛫ᚱᛆᛁᚦᛆ᛫ᚼᛆᚢ᛫ᛋᛆ᛫ᛂᚱ᛫ᛚᛆᚢᚼ᛫ᛆᛏ᛫ᛚᚯᚦᛂ᛫ᛚᚮᚼᚱᚤᚱᛆᚾᛑᛆ᛫ᛑᚤᚱᚢᛘ᛫ᚦᛂᛋ᛫ᚢᛁᛏᛁᛋ᛫ᛒᛁᚦ᛫ᛂᚴ᛫ᚦᚱᛁᚮᛏᛂ᛫ᚦᛆᚵᚾᛚᛆᛁᚦᚢᛘ᛫ᚵᚢᛌ᛫ᚱᛆᛁᚦᛁ

§B᛫ᛋᛁᚵᚢᚱᚦᚱ᛫ᛆᛘᚢᚾᛑᛆᛋᚮᚾ᛫ᛆ᛫ᛘᛁᚴ

Þetta er staðlað form og endurspeglar ekki endilega nákvæmar rúnamyndir áletrunarinnar.

Norræna

§A Seint er, þat er Sveinn fann dynta, silfrberg, í môl dverga, þat segir herr með harra, heiðmilds í gjôf reiða. Hafi sá er laug at logis logrýranda dýrum, þess vítis bið ek þrjóti þegnleiðum, Guðs reiði.

§B Sigurðr Amundasonr á mik.

Enska

[Norska]

§A Seint er, det (= sølvberget) som Svein dynta fant, sølvberg, i dvergens grus/krystaller - det sier hæren sammen med kongen - redet ut som gaven til den gavmilde. Måtte den ha som løy til den dyre havets lues/flammes (dvs. gull) forminsker (dvs. kongen) - den straffen ber jeg om for stivnakken som mennene er lei - guds vrede.

§B Sigurd Amundson eier meg.